Hva vi lærte av å analysere 100 norske LinkedIn-innlegg
Innsikt • 28. november 2025

For å bygge et bedre produkt trengte vi å forstå hva som faktisk fungerer på norsk LinkedIn. Så vi gjorde det eneste fornuftige: Vi analyserte 100 innlegg fra norske fagpersoner — ledere, konsulenter, fageksperter og gründere.
Her er det vi fant.
Metoden
Vi valgte 100 innlegg fra profiler med mellom 500 og 5 000 følgere — ikke influencere, men vanlige fagpersoner som poster jevnlig. Vi så på engasjement (likes, kommentarer, delinger) relativt til følgertall.
Vi delte innleggene i to grupper: de 25 med høyest engasjement og de 25 med lavest.
Funn 1: Personlige erfaringer slo faglige råd
Innlegg som startet med en konkret opplevelse — «Forrige uke skjedde det noe uventet i et kundemøte» — fikk i snitt tre ganger mer engasjement enn innlegg som ga generelle råd.
Folk vil høre historier, ikke forelesninger.
Mønsteret: De beste innleggene fulgte strukturen hendelse → refleksjon → innsikt. Ikke råd → begrunnelse → oppfordring.
Funn 2: Sårbarhet slo selvsikkerhet
Innlegg der forfatteren innrømmet en feil, delte usikkerhet, eller var åpen om noe vanskelig, fikk markant mer kommentarer enn innlegg der forfatteren presenterte seg som eksperten med alle svarene.
Det betyr ikke at du må dele alt. Men å vise at du også strever gjør deg mer relatert.
Funn 3: Norsk slo engelsk
Innlegg skrevet på norsk fikk 40 % mer engasjement fra norske kontakter enn innlegg på engelsk. Det virker åpenbart, men overraskende mange norske fagpersoner skriver på engelsk «for å nå flere».
Realiteten: De fleste norske fagpersoners nettverk er primært norsk. Skriv på språket nettverket ditt snakker.
Funn 4: Kort slo langt — til et visst punkt
De best-presterende innleggene var mellom 700 og 1 200 tegn. Kortere enn 500 tegn manglet substans. Lengre enn 1 500 tegn mistet folk underveis.
Unntaket var innlegg med veldig god formatering — korte avsnitt, punktlister, og luft mellom linjene. Disse kunne være opptil 2 000 tegn og fortsatt prestere godt.
Funn 5: Spørsmål i slutten doblet kommentarene
Innlegg som avsluttet med et spesifikt spørsmål fikk dobbelt så mange kommentarer som innlegg uten.
Men spørsmålet måtte være konkret. «Hva tenker dere?» ga lite. «Hva er den mest undervurderte egenskapen hos en god prosjektleder?» ga mye.
Funn 6: Publiseringstidspunkt hadde mindre effekt enn forventet
Vi forventet at publiseringstidspunkt (morgen vs. kveld, mandag vs. fredag) ville ha stor effekt. Det hadde det ikke. Forskjellen var marginal.
Det som hadde effekt var om forfatteren var aktiv i kommentarfeltet de første timene etter publisering.
Oppsummering
| Faktor | Effekt på engasjement |
|---|---|
| Personlige historier | Høy positiv |
| Sårbarhet og ærlighet | Høy positiv |
| Norsk språk | Middels positiv |
| 700–1200 tegn | Middels positiv |
| Spesifikke avsluttende spørsmål | Høy positiv |
| Publiseringstidspunkt | Lav |
| Aktivitet i kommentarfeltet | Høy positiv |
Hva dette betyr for deg
Du trenger ikke være morsom, viral eller kontroversiell. Du trenger å dele konkrete erfaringer fra din hverdag, på norsk, i et format folk faktisk gidder å lese.
Det krever ikke talent. Det krever et system. Og det er derfor vi bygget Heard.